MinniHowl

Nordiske Mediedager er en årlig mediekonferanse og en av de viktigste møteplassene for medieinteresserte mennesker. I tre dager samles de i Bergen og diskuterer de aller fleste saker som er medierelatert og gir inspirasjon til hverandre. I år arrangeres Nordiske Mediedager 9. ? 11. mai.

Skrevet av Torunn Bygstad

Historie og oppstart

I følge nordiskemediedager.no ble den første Nordisk Mediedager holdt i 1988 av Nordiske TV Dager. Senere ble også mediefaget Media2000 med og de to gruppene slo seg sammen om å lage minneverdige og innholdsrike konferanser. Begge mediefagene har base i Bergen og det er også der konferansen holdes hvert år i mai.

Jeg har snakket med Anngun Dybsland fra Nordisk Mediedager. Hun sier at både Nordiske TV Dager og Media ville ha et felles sted for medieinteresserte hvor de kan samles hvert år for å diskutere og utveksle erfaringer. Det ble også bestemt at faglige foredrag skal holdes av både nasjonale og internasjonale mennesker. Dette ble startet av to mediefaglige konferanser fra Bergen, Nordiske TV Dager som startet i 1988 og Media fra år 2000.

Foredrag under NMD

I år har Nordisk Mediedager over 40 presentasjoner med flere forskjellige tema. Programmet er bredt spredt, og det tilbys innhold som kan være interessant om man jobber enten i avis, tv, radio eller nett ? eller som medielærer, forsker, med mediepolitikk eller i kommunikasjonsbransjen. Over 130 foredragsholdere og debattdeltakere vil dele sin kunnskap og sine meninger.

Under Nordiske Mediedager er det blant annet flere enn 110 nasjonale og internasjonale foredragsholdere. Det blir foredrag og diskusjon om alt fra Breivik saken til Twitter og de olympiske leker. Selv ikke på Nordisk Mediedager slipper vi unna Breivik saken, som er en blant mange saker som blir tatt opp. Andre interessante saker er for eksempel «Leve Twittokratiet» som omhandler hvem som debatterer på Twitter og hvem som starter debattene eller «Ylvis Forever» hvor vi får høre historien bak I kveld med Ylvis og hvor de får sine ideer fra. Blant annet blir det også snakk om HBO og hvordan deres suksess i TV-drama ble til og «Kampen for frihet» hvor Aserbajdsjan havnet i fengsel for sin kritikk til regimet, nå er han på plass hos Nordisk Mediedager for å si sitt.

Folkets interesse

Når jeg spør Anngun om hvordan responsen blant folket har vært, svarer hun «Nordiske Mediedager har vokst for hvert år, og har de siste årene blitt fulltegnet. I år har interessen vært større enn noen gang, og vi har rundet 1700 påmeldte deltakere.Vi får også positive tilbakemeldinger på at publikum opplever programmet og arrangementene våre som interessante og relevante å delta på.»

Fagkonferansen Nordiske Mediedager er ikke er ikke åpen for skoleklasser, men det holdes en heldagskonferanse for elever ved videregående skole. Denne ungdomskonferansen ble holdt for første gang i 2006. I år deltar ca. 650 elever fra 14 ulike videregående skoler i Hordaland. Anngun forteller meg at dette er ny rekord.

De menneskene Nordisk Mediedager i hovedsak retter seg mot er den norske mediebransjen og relaterte yrkesgrupper, som medielærer, informasjon og kommunikasjon, medieforskning og lignende.

Gullruten

Gullruten er en uavhengig stiftelse som ble opprettet år 1998 av Norske Film og TV Produsenters forening som ble lagt til Bergen. Gullruten avslutter Nordiske TV Dager hvert år med en sending på TV 2.

Gullrutekomiteen består av representanter fra uavhengige produksjonsselskap, NRK, TV 2, TVNorge og TV3. De ønsker å være et forum for fjernsynsproduksjon og stimulere til produksjon av programmer med høy kunstnerisk og teknisk kvalitet. Gullruten starter først 25. april med fagprisutdelingen i Oslo, deretter 12. mai med TV-show fra Grieghallen i Bergen.

Foto fra fjorårets Nordisk Mediedager: Eirik Helland Urke

VilVite

Bergen vitensenter AS

Torsdag 12. april 2012 var media 2MK på VilVitesenteret i Bergen. Hvis du bor i Bergen vet du antagelig hva VilVitesenteret er for noe og kan dermed hoppe over neste paragraf.

Om senteret

Altså, VilVitesenteret er i bunn og grunn et sted man går for å lære mye om naturvitenskap, teknologi og realfag. Man lærer det på en mer spennende og visuell måte hvor man utfører forskjellige oppgaver. Det er mange forskjellige apparater hvor noen er mer avansert enn andre og det gir oss muligheten til og utforske og leke med avansert utstyr. Målet er, qoute «å inspirere og motivere unge til å ville mer om naturvitenskap og teknologi, og velge utdanning i denne retning, slik at Norge sikrer rekrutteringen innenfor disse fagområdene.» Det er ikke nødvendigvis resultatet som er poenget, men hvor spennende det kan være å prøve seg frem. VilVitesenteret er tillat for alle aldre, men er spesialisert mot barn og ungdommer.

Hva vi gjorde

Vi gjorde ikke det som vi pleier, som er å gå rundt å prøve ut nye ting. Denne ganen var vi på et annet rom som ble kalt «Media laben». Her lærte vi mer om journalistikk. Vi hadde en veldig flink lærer som het Per Jon Odeen som fortalte oss litt om hva vi skulle gjøre. Vi fikk alle en såkalt PDA som ga oss instrukser om hva vi skulle gjøre. Først skrev vi inn initialene våre for så å trykke OK og bli sendt til en av fire farger. Alle hadde forskjellige farger som vi ble delt opp i, rosa, blå, grønn og lilla. Hver gruppe gikk til sin farge som var plassert i hver sitt hjørne av rommet. Her fikk vi instrukser fra en elektronisk animert flue journalist som het Radar.

Radar informerte om at vi skulle ha en artikkel med intervju der hovedfokuset var på ungdommer og kropp. Vi fikk oppdrag å ringe til forskjellige mennesker. Dette skjedde ved at vi fikk forskjellige oppgaver på skjermen som vi skulle klikke på og dra til navnet vårt så vi fikk hver sin oppgave. Blant dem vi skulle ringe var det eksperter på temaet og vi fikk numre til foreldre for å be om tillatelse fra dem til å intervjue deres barn. Mens vi snakket med dem fikk vi alternativ svar hvor vi skulle klikke på det vi trodde ville være mest rett å si.

Mens vi hadde intervjuet ble det en ny sak om et snøskred som vi straks begynte å skrive om. Vi fikk flere instruksjoner fra Radar og gikk ut på nye oppdrag. Jeg skulle finne mer informasjon fra skred stedet og måtte ut til stedet for å snakke med pårørte. Jeg sjekket en blogg og ringte for å bekrefte en qoute som var sagt på bloggsiden. Så sendte jeg inn det jeg trodde var mest riktig. Noen andre i gruppen dekket andre ting som for eksempel en fotballspiller som var savnet og to ungdommer som hadde reddet bussjåføren. Like etter dette laget vi forsidene til de forskjellige avisutgavene.

Når vi alle var ferdige satte vi oss på plass og resultatene til gruppene kom opp på storskjerm, det fleste hadde røde utropstegn på de fleste oppgavene som betydde at noe var feil, mens noen hadde noe riktig. Per Jon gikk gjennom alt og forklarte hva som var gale og hva som var riktig. Han forklarte hvorfor det var feil, ofte var det at overskrift, ingress og bildetekst ikke hang sammen eller at vi hadde skrevet noe som var feilinformasjon.

Problemer

Selvsagt var ikke noen oppgaver perfekte, fordi alt ble datasynkronisert gjennom hele oppgaven så vi kunne ikke gå tilbake å endre hvis vi gjorde noe feil. Dette var kjent fra før så det var å forvente. Ved noen av spørsmålene forsvant svar alternativene før vi kunne klikke også, men det gikk bra likevel. Det som var de største og mest irriterende problemene var at man ikke kunne gå tilbake å gjøre om på ting når man visste at man hadde gjort noe feil. I tillegg var det lett for og bare gjette seg til svaret ved bare å trykke på noe. Bortsett fra dette og litt tekniske problemer var ikke oppgaven spesielt gale, den var ganske enkel og grei å følge.

Egne meninger

Jeg syns oppgaven var ganske morsom, jeg var egentlig ganske syk den dagen med forkjølelse, så det ble ikke like gøy som det kunne ha vært. Jeg syns det var en del bråk i senteret, men det var bare fordi jeg ikke følte meg helt bra. PDAene var morsomme å trykke på og det var interessant å høre på hva vi hadde gjort bra og dårlig og hva vi burde gjøre bedre til neste gang. Vi lærte på en gøy og visuell måte hvor vi selv fikk gjøre ting og ikke sitte og høre på noen snakke i et klasserom. Ting synker bedre inn når vi gjør ting selv. Per John snakket også på en måte som fikk oss til å ville og følge med.

Altså, dette er ikke kjempelangt og innholder alt fra hver minste detalj, fordi jeg var ikke helt med den dagen pga forkjølelse og sliten etter påsken så jeg husker ikke alle detaljene. Uansett tror jeg at jeg fikk med det viktigste.

Bra oppgave :)

Xo

~minni-T

YouTube is a much used online internet page. A lot of people use it and put up videos, of themselves, their friends, stuff they edit, music they make and absolutely everything from slideshows to videos and music mixes.

What annoys me is all the copyright calming. I mean, sure it's fine that you aren't supposed to put up entire movies and stuff like that. But, it bugs me that they remove sound from some videos that has the exact same soundtrack as tons of other videos, and only some get removed. I highly doubt that all the videos there have written permission from the company who produced the song or the singer him or herself. They block videos in some countries for some weird reason, but other videos with the same track aren't. I don't understand.

There is a lot I could complain about on YouTube. The things that annoy me the most is YouTube's new design, it is horrible! The copyright is extremely annoying, especially when it seems to only count for some of the users! As well as the amount of fake accounts saying they are famous people and all the hate videos against other people, also people that steal other people's videos.

There is a rule that states this:

"UNITED STATES CODE TITLE 17 § 107. Limitations on exclusive rights: Fair use40
Notwithstanding the provisions of sections 106 and 106A, the fair use of a copyrighted work, including such use by reproduction in copies or phonorecords or by any other means specified by that section, for purposes such as criticism, comment, news reporting, teaching (including multiple copies for classroom use), scholarship, or research, is not an infringement of copyright. This video was made for criticism, teaching, comment and research, and is not intended for copyright infringement of any sort."

I have now started to use this in the description of all the videos I have. Doesn't this say that everything I put up is for entertainment only? I don't know if it will help yet.

The users of YouTube can be really rude too. Suddenly you can get a really mean comment on your page from a complete stranger you have never met or talked to before in your life. You can get rude comments on your video as well. I think it is okay with constructive criticism, but pure rudeness is just annoying. Recently there was a girl who commented something on another person's video (I will not say any names) and said something as; "I like the idea, but you should try a little better^^" the person who made this video took this comment extremely offensive and went off hating the person. She was using arguments that had nothing to do with the subject. She made a hate video for the person and told everyone she was evil and a racist and that she'd reported it to her mom and the police and the FBI. She also said the commenter would end in hell and that Jesus was on her side. Whenever someone commented on this video against her and asked what Jesus had to do with it or anything the only thing you got back was; "I?m form Croatia, you racist, my mom will not accept it, and I am reporting you to the police." In my opinion people who take something so small as such a huge offence should not be allowed to be on YouTube. The point is if you can't even handle that little bit of criticism you won't survive online. My guess is this person also was very young considering she also had a lot of spelling mistakes.

 YouTube is supposed to be a place where you can share what you do, vlog (video blog), post videos of you or other singing, your talent from editing or tutorials, entertainment videos, animation, news, how-to videos etc. I could go on for a while with this. The point is that YouTube wasn't made for people to attack others, it was meant for sharing. If you got something to say, please say it, but it's totally no point in going all "I HATE THIS AND I HATE YOU!" It's completely irrelevant and it's not even a little constructive, besides you can't hate someone you don't even know. If you don't like a video, tell them why and what they should improve in a professional way. For those who make hate videos, why do they bother using their time making hate videos for someone they don't like then? For people who comment rude on videos of people they don't like, why do they bother watching it? Just to be rude? There is NO POINT. I think they might be jealous, because if they didn't care at all they wouldn't bother commenting at all. They do care, or they're just after attention and they think that's the way to get it or they think they're cool, but guess what, most of them aren't.

My YouTube: http://www.youtube.com/MinniHowl

Xo

~minni-T

I dag har vi sett en dokumentar film som het «Merchants of Cool» i media timene på skolen.

Handling:

Den handlet om å vise hva ungdommer mener er kult, profesjonelle mennesker er ansatt til å finne de ungdommene som setter trendene, de 20% som påvirker de andre 80%. Det handlet også om hvordan Sprite ble en sensasjon ved hjelp av reklameringen sin og det faktum at de får berømte idrettsutøvere til å være med i en reklame hvor de sier at sprite er best og de drikker Sprite hele tiden og det er den beste drikken, men reklamen var slik at ungdommene ikke skulle skjønne at det var reklame, når ungdommene fant ut at det var reklame måtte de finne på noe nytt. Det handlet også om hvordan MTV ble stort og hvordan reklamene ser på hva ungdommene gjør og selger det til dem og ungdommene ser reklamene og spiller tilbake på det som en «ond sirkel». Det handlet om noen som hørte på heavy og høy musikk og mente at hvis folk syns de var rar så viste de bare fingen til dem som et tegn på at disse andre menneskene ikke skjønte dem og at de brydde seg ikke om det. Det handlet noe om sex og hvordan det påvirker ungdommer.

Alt i alt handler det om å finne ut hva ungdommer syns er kult og prøve å selge det til dem.

 Poeng:

Hoved poenget med filmen var å finne ut hva ungdommer syns er kult. Jeg syns at poenget er greit nok, ikke at det er den førte dokumentaren jeg ville valgt å se, en film for å finne ut hva ungdommer syns er kult? Nei, jeg mener heller at hva som er kult er opp til hver enkelt, klart det er ment generelt, men likevel vil jeg si at det er dumt å si at 20% av ungdommene liksom «påvirker» resten av de 80%, det blir mer som å si at 20% av ungdomsbefolkningen «bestemmer» hva resten av dem gjør.

Noen gode poeng var dette med reklameringen og hvordan den fungerer, at den påvirker uten at ungdommene vet det og at hvis berømte mennesker er med i reklamen så vil det ha større effekt på ungdommene.

 Hva jeg syns om filmen:

Den var ok til å være en dokumentarfilm jeg så på skolen, delen med bandet og musikken syns jeg var dirkete bråkete og støy musikk, en type musikk jeg ikke hører på med andre ord. Sprite reklamen var grei nok, jeg vet at mange spiser/drikker/gjør ting som berømte mennesker gjør bare fordi de gjorde det. MTV har jeg får så vidt aldri sett på, vi hadde ikke denne kanalen før nylig og som sagt ser jeg ikke stort på TV lenger.

Annerledes i Norge:

Har jeg ikke peiling på, jeg ser nesten ikke på TV lenger, alt jeg ser på finner jeg på dataen siden det tar så lang tid for ting å komme til Norge.

 Er jeg påvirket:

Det er jeg helt sikkert til en viss grad, men om jeg merker det er en annen sak. Jeg tror ikke jeg merker så mye til om jeg er påvirket av reklamer eller ikke, noe av det kan ha med at hver gang reklame kommer på TV (De få gangene jeg ser på TV) muter jeg TV?en eller skrur den av eller mister interessen med det samme og gjør noe annet til programmet kommer tilbake. Når jeg er ute blant folk og ser reklame bryr det meg også temmelig lite, så ikke vet jeg, har aldri tenkt noe spesielt over det. Når det gjelder kles reklamer er det noe jeg ikke bryr meg om, hvis jeg sys at noe er fint så kjøper jeg det, uavhengig om det er et spesielt merke eller har vært på en spesiell reklame, selvsagt kan jeg se klær på reklamer og syns de er fin, men det er fortsatt min mening, det er ikke fordi de er i en fancy reklame at jeg liker dem. Prisen på de andre siden er noe helt annet...

Xo

~minni-T